Spiseforstyrrelser og overspising
Overspisingslidelse (BED) handler ofte om dype emosjonelle og relasjonelle mønstre, samt utfordringer med følelsesregulering.
Oversikt
Overspisingslidelse (BED) handler ofte om dype emosjonelle og relasjonelle mønstre, samt utfordringer med følelsesregulering. Vi jobber sammen for å forstå de bakenforliggende, følelsesmessige årsakene, koble mat fri fra stress- og følelsesregulering, og finne sunnere mestringsstrategier for å bryte uhensiktsmessige mønstre.
Hvem passer dette for?
- Jeg tilbyr behandling og støtte for deg som opplever utfordringer med overspising.
- Vi jobber sammen for å forstå de bakenforliggende, følelsesmessige årsakene, koble mat fri fra stress- og følelsesregulering, og finne sunnere mestringsstrategier for å bryte uhensiktsmessige mønstre.
Hvordan foregår det?
- 01
Kartlegging
Vi kartlegger spiseepisoder, følelser, triggere, kroppslige forhold og risiko.
- 02
Følelsesregulering
Vi arbeider med andre måter å møte stress og vanskelige følelser på.
Vår tilnærming
Målet er ikke skam eller kontroll, men forståelse, regulering og tryggere mestring.
Når bør du søke annen hjelp?
Av hensyn til klientsikkerhet og klinikkens behandlingsrammer tar jeg ikke imot pasienter med anoreksi eller langtkommen/alvorlig bulimi. Dette er komplekse og potensielt livstruende tilstander som medfører høy medisinsk og fysisk risiko (som alvorlig undervekt, elektrolyttforstyrrelser og hjertekomplikasjoner). Slike tilstander krever et tverrfaglig samarbeid mellom lege, psykolog og ofte ernæringsfysiolog, samt somatisk overvåking med regelmessige medisinske målinger (blodprøver, vektkontroll, EKG) og akuttberedskap. Ved mistanke om disse tilstandene må man henvises til spesialisthelsetjenesten (DPS/BUP) eller spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser via fastlegen.
Vanlige spørsmål
Hvem har jeg ikke et tilbud til?
Min private praksis er basert på planlagte samtaler på dagtid og mangler det tverrfaglige støtteapparatet og beredskapen man finner på sykehus. For å unngå feilhenvisninger og urealistiske forventninger, er det viktig å være åpen om hvem jeg ikke har mulighet til å hjelpe i min praksis.
Jeg har dessverre ikke mulighet til å ta imot pasienter med følgende utfordringer:
- Aktive, moderate til alvorlige ruslidelser (avhengighet): Slike tilstander krever ofte tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Merk: Pasienter som har hatt rusutfordringer tidligere, men som nå er stabile og rusfrie, og som trenger behandling for underliggende psykiske lidelser (f.eks. ADHD eller affektive lidelser), er hjertelig velkomne hos meg.
- Akutte psykoser og uavklarte schizofrene tilstander: Disse tilstandene krever øyeblikkelig hjelp, tett oppfølging av ambulante team (AAT/FACT) eller innleggelse på en lukket avdeling for å sikre pasienten og omgivelsene. En privatpraksis er basert på planlagte polikliniske timer og har ikke beredskapen som kreves ved alvorlig realitetsbrist. Jeg kan imidlertid følge opp pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser som allerede er under medisinsk behandling og er i en stabil fase.
- Akutte kriser, alvorlige selvmordstanker eller uttalte selvskadingsimpulser: Dette krever døgnkontinuerlig oppfølging og et tettere sikkerhetsnett rundt pasienten. Disse pasientene hører hjemme i den offentlige akuttpsykiatrien. Ved akutt selvmordsfare må legevakt eller lokal akuttpost kontaktes umiddelbart.
- Alvorlig anoreksi eller bulimi: Tilstander med kritiske somatiske komplikasjoner og medisinsk ustabilitet (f.eks. svært lav BMI, hjerterytmeforstyrrelser eller alvorlige elektrolyttforstyrrelser) krever tett, tverrfaglig oppfølging av ernæringsfysiolog, indremedisiner og ofte innleggelse. Som privatpraktiserende psykiater har jeg ikke rammene til å stå alene med dette somatiske ansvaret.
- Dypere psykisk utviklingshemming (F70–F79) med store atferdsforstyrrelser: Disse pasientene har ofte behov for koordinerte tjenester fra kommunen, NAV, bolig og den spesialiserte habiliteringstjenesten. Privatpraksis egner seg best for pasienter som har den kognitive kapasiteten som kreves for å nyttegjøre seg poliklinisk samtaleterapi og ordinær medisinoppfølging.
- Tvang og rettspsykiatri: All form for tvang (tvungent psykisk helsevern) og oppfølging av domsfelte pasienter krever formelle vedtakshjemler og institusjonsrammer som ligger eksklusivt til det offentlige helsevesenet.
Hvilken behandlingsmetode passer best for meg?
Hvilken behandlingsmetode som passer best for deg, finner vi ut av sammen under de første samtalene. Valget avhenger av dine utfordringer, din personlighet, din livssituasjon og hva vitenskapelig forskning viser at har best effekt på dine plager.
Som spesialist har jeg opplæring i og erfaring med flere ulike behandlingsformer. Dette gjør at jeg kan tilpasse metoden etter dine unike behov, i stedet for å tvinge deg inn i én bestemt ramme. Jeg baserer meg ikke på én enkelt metode for alle, men kombinerer gjerne ulike behandlingsformer for å skape endring og fremme best mulig bedring.
De vanligste tilnærmingene jeg bruker er:
- Psykodynamisk psykoterapi
- Kognitiv atferdsterapi
- Mentaliseringsbasert terapi
- Familieterapi
- Gruppeterapi
Psykoedukasjon (Kunnskapsformidling)
Jeg bruker psykoedukasjon som en integrert del av behandlingen hos alle pasienter. Dette er en systematisk og pedagogisk tilnærming der vi lærer deg og eventuelt dine pårørende om den aktuelle psykiske helseutfordringen eller diagnosen. Det å forstå sin egen tilstand og sine egne reaksjonsmønstre er ofte halvvegs til seier. Målet er ikke bare å gi tørr informasjon, men å utruste deg med kunnskap som gjør det lettere å mestre hverdagen. Dette iscenesettes som en av de mest effektive og dokumenterte metodene vi har innen moderne psykiatri og psykologi, og brukes ofte ved for eksempel ADHD, bipolar lidelse, angst eller depresjon.
Medikamentell behandling
Som psykiater (lege) kan jeg vurdere om medisiner kan være en nyttig støtte for deg i behandlingsforløpet. Dersom det er aktuelt med legemidler, brukes dette nesten alltid i kombinasjon med samtaleterapi og tett, medisinsk oppfølging.