MareSante

Sommeren er over for i år. Vi befinner oss i siste måneden av høsten. Vinteren har vist seg i fullfart med første snøfall på samme dag som vi stilte klokken til vintertid i slutten av oktober. Dagene blir kortere og nettene lengre på Norden frem til vintersolerverv i desember.

Noen har allerede begynt å tulle med at de kjenner på «vinterdepresjonen», men de fleste egentlig mener at de føler på depresjonslignende følelser, vintertrøtthet eller vinterubehag i den overgangen fra sommer til høst og vinter. Imidlertid er det en del som virkelig reagerer mye sterkere og alvorligere i den grad dette påvirker negativt hvordan de fungerer i det daglige. Studiene viser at 5-10 prosent av befolkningen sliter med vinterdepresjon hvert år i mer eller mindre grad.

Lys regulerer døgnrytmen vår og påvirker kroppens biologiske klokke. Dermed spiller det en viktig rolle og bestemmer når vi skal sove eller være våken. Lys er avgjørende for å få riktig nivå av melatonin, serotonin og kortisol i kroppen, ikke minst hjelper til produksjon av D-vitamin. Mindre lys, mer tretthet og nedstemthet!

Hjernen og netthinnen i øyet skiller ut et hormon såkalt «melatonin» til kveld og natt. Melatonin fremkaller søvn! Når nettene er lengre i mørketiden, produseres mer melatonin. Da blir vi trettere også på dagtid. På den andre siden vet vi at dagslys stimulerer produksjon av serotonin som påvirker vårt stemningsleie. I mørketiden kan mangel på dagslys nemlig utløse nedstemthet. Nok og riktig mengde av kortisol gir oss energi og gjør oss opplagte. Hvorfor reagerer noen på lysmangel mer enn andre er vanskelig å si, men man kan tenke seg en underliggende biologisk sårbarhet. Imidlertid, hvordan man forholder seg til og håndterer mørketiden kan også spille en viktig rolle når det dreier seg om hvordan biologisk sårbarhetsfaktorer kommer til uttrykk.

Vinterdepresjon (sesongrelatert depressiv lidelse) er definert som tilbakevendende depressive episoder med start og bedring til omtrent samme tid i minst tre år.

De typiske kjennetegnene på vinterdepresjon er:

• Nedsatt stemningsleie/ Depressive tanker
• Energiløshet/ Tretthet
• Tiltaksløshet
• Økt behov for å sove, ikke uthvilt på dagen
• Økt matlyst (spesielt for søtsaker), dermed vektøkning
• Mindre lyst for å være sosial
• Nedsatt sexlyst

For å kalle det som vinterdepresjon skal disse være så omfattende at man skal slite med å fungere i hverdagen hjemme, på jobb/skole og med det sosiale livet.

Man kan forebygge og/eller forbedre vinterdepresjonen på egen hånd.  Ved behov skal man oppsøke en fagperson!

*Lysbehandling er førstevalg ved vinterdepresjoner; minimum 30 minutter daglig med lysintensitet på 10.000 lux i 1-2 uker. Effekten inntrer allerede i løpet av de første dagene. Lys om morgenen rett etter oppvåkning er mest effektiv for de er mye trett om morgenen og som sover lenge utover dagen. For de som sliter med tidlig oppvåkning om morgenen, anbefales lysbehandling om kvelden. Litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene kan inntreffe, og forsvinner ved tilførsel av dagslys.

* Sørg for nok belysning i omgivelsene. Strømprisene om dagen støtter ikke dett tiltaket dessverre. Stearinlys for både lys og varme.

*Sørg for god søvnhygiene.

*Beveg deg ute på dagslys.

*Planla sosiale arrangementer med familie og venner på forhånd. Disse skal ikke være omfattende eller krevende, men noe som kan få deg ut av «hulen din» og gi deg glede.

*Har du muligheten til å oppsøke lys i Syden og få sol, benytt deg av dette. Solarium har ingen effekt.

*Ikke nøl fastlege eller en fagperson (psykiater/psykolog) slik at medikamentell behandling og/eller samtaleterapi vurderes.